|

Ingen af mine opdagelser er jeg kommet frem til
gennem rationel tænkning.
Albert Einstein
|
|

av Christine Eike, Gjøvik
Tenk deg at du får en innbydelse. Den endelige avsløringen av sannheten skal finne sted. Du kommer inn i et rom. Det er tomt. Du er alene. I rommet finner du en bok med syv segl, og en stemme forteller deg at du har lov til å bryte seglene. Da skal du få se sannheten. Du bryter seglene og åpner boken. På den første siden ser du et speil. Også tredje og fjerde side er et speil, bare speil hele boken. Og så sier stemmen: Sannheten, det er du selv.
Kjenn
deg selv stod det over portalen til det gamle greske Apollontemplet
i Delfi. Så enkelt og så vanskelig er en dypere erkjennelse
av universet og den kraft som «holder verden sammen» som «den
innerste marg i stammen» (Goethes Faust). For slik foroven, så
her nede, lærte Hermes Trismegistos Hermes den trefoldig
store. Forbindelsen mellom makrokosmos og mikrokosmos er en eldgammel
maksime som stadig blir bekreftet av nyere vitenskap. Vi kan ta et annet
bilde: den gnostiske kubus. Kubusen har en sidelengde på 4 enheter.
Innholdet av en slik kubus er 4 × 4 × 4 = 64 kuber. Dette er den hele
og fulle sannheten. Hvis man betrakter en slik kubus, kan man slå
fast at man aldri kan oppdage mer enn 37 kuber med ett blikk. Hvis man
trekker fra de 37 synlige kuber, får man 27 kuber som kalles den
okkulte sannheten. Veien til det ukjente begynner med en orientering
om det synlige.
Eldre enn
kristendommen
Rosenkors-Ordenen bruker Rosenkorset som sitt fremste ytre kjennetegn.
Korset er ikke et kristent kors, selv om det ligner. Symbolet er mye eldre.
Det eldste Rosenkorset er egentlig en kubus som er åpnet, slik at
de seks kvadrater er brettet ut. Den lange bjelken representerer den kosmiske
urkraften som gjennomstrømmer alt, skaper liv og ødelegger
igjen, når tiden er inne. Tverrbjelken er den formede energi som
er blitt til materie. Rosen i midten (det er alltid kun én rose
med fem blad) er menneskets bevissthet som alltid forblir forbundet med
universets bevissthet. Slik symboliserer Rosenkorset i sin dypeste forstand
mennesket i kosmos. En annen tolkning er korset som symbol for menneskets
legeme, rosen som dets sjel.
Symboler
en vei til vårt høyere selv
Den som studerer det såkalte hermetiske Rosenkorset
nærmere, vil oppdage en mengde symboler som er hentet fra den pythagoreiske
læren, fra den gamle jødisk-kristne mystikken kalt kabbala,
og fra alkymien. Man blir aldri helt «ferdig» med et slikt studium.
Stadig nye dimensjoner åpner seg. Symboler fremstiller høyere
kosmiske lover og hendelser i bilder. I motsetning til tegn kan symboler
fortolkes på mange forskjellige vis. For: høyere erkjennelser
kan ikke sammenfattes i ord. Betraktning og bruken av symboler er ikke
et intellektuelt studium. De gir oss anledning til å bruke vår
intuitive innlevelsesevne, våre følelser og vår erfaring
for å nå forståelse. Det praktiske arbeidet med symboler
er derfor uunnværlig for enhver Rosenkors-mystiker. Den som vil
kommunisere med sitt høyere selv, som finnes i underbevisstheten,
gjør det best gjennom billedspråket. Mystikere
lytter til den indre stemmen
Medlemmer av Rosenkors-Ordenen betegner seg som mystikere. I dagliglivets
språk assosierer man gjerne begrepet mystisk med noe som er hemmelighetsfullt,
uforklarlig, dunkelt, ja til og med skummelt. I virkeligheten er mystikere
mennesker som ganske enkelt prøver å finne frem til de evige
sannheter ved å lytte til den dype, indre stemmen i seg selv og
ved å frembringe en bevisst enhet av den personlige sjelen med dens
opphav. Mystikeren trenger ingen formidlere for å finne veien til
sin Gud, eller hva man enn vil kalle den kraften eller intelligensen som
står over mennesket. Ofte holder mystikere fast ved en tro på
et altgjennomtrengende guddommelig sinn. Mystikerens kunst består
i å lære hvordan den personlige forening med det guddommelige,
det absolutte eller det kosmiske kan oppnås, en forening som gjerne
betegnes som illuminasjon. Et viktig hjelpemiddel på denne stien
er meditasjon. Rosenkors-Ordenen lærer her bort enkle, men virkningsfulle
måter å gjøre dette på.
Mystikere har for øvrig eksistert i de forskjelligste kulturer
og innen de forskjelligste religioner. Kristne mystikere var ofte en
trussel mot den etablerte kirken, nettopp fordi de mente de ikke trengte
noen formidlere i form av prester o.l. Av den grunn ble mange mystikere
anklaget som kjettere, forfulgt, brent eller ganske enkelt glemt.
Mystikernes stille opprør forstummet imidlertid aldri. Gjennom
hele den kristne kirkes historie eksisterer en esoterisk understrøm
av urokkelige mystikere, både i form av enkeltmennesker og som
mer omfattende bevegelser. Vi kan her nevne navn som Hildegard von Bingen,
Marguerite Poret og Den frie Ånds brødre og søstre,
Mester Eckehart, Teresa av Avila, Paracelsus, Guiordano Bruno og Jakob
Böhme, eller esseerne, gnostikerne
og katarerne.
I den italienske renessansen kulminerer interessen for oldtidens hermetisme,
alkymi og kabbala alt sammen mystiske strømninger som
nærmest ble en besettelse for Europas teologer, filosofer og vitenskapsmenn
i over 200 år. Den egentlige alkymi har for øvrig intet
med gullmakeri å gjøre, den dreier seg om en foredling
av mennesket og dets ånd og dermed av verden. Alkymistenes symbolske
skrifter ble misforstått av utenforstående som oppskriften
på å lage metallet gull, istedenfor det åndelige gull
de ekte alkymister var ute etter.
Rosenkreutzernes
varsku
I begynnelsen av 1600-tallet trykkes så de såkalte Rosenkors-manifestene
i Tyskland, der eksistensen av et hemmelig broderskap tilkjennegis og
alle Europas lærde og overhoder oppfordres til å slutte seg
til dem for å fremskynde den vestlige verdens hardt tiltrengte renovatio.
Det gjaldt en fornyelse av den eldgamle total- eller universalviten som
en gang ble gitt til menneskene i en uråpenbaring. Menneskeheten,
som ifølge Rosenkors-manifestene befinner seg i en alvorlig krise
i begynnelsen av 1600-tallet, må finne tilbake til sitt egentlige
verd gjennom en ny vitenskapsmetode som forener naturvitenskap med religion,
filosofi og kunst. Krisen er like alvorlig i dag, og Rosenkreutzernes løsning
har fornyet aktualitet.
Rosenkors-Ordenen eller die löbliche Bruderschaft des hochgeehrten
Rosen+Creuzes ble første gang offentlig kjent da Fama Fraternitatis
ble utgitt i 1614 og Confessio Fraternitatis i 1615. Begge skrifter
var anonyme. I årene umiddelbart etter ble manifestene trykt i
flere opplag på i alt fem forskjellige språk. De skapte
en anselig oppstandelse i hele Europa. En sann flom av brev og debattinnlegg
ble adressert til dette mystiske broderskapet. Mange ønsket å
komme i kontakt med dem, men ingen fikk svar. Så døde det
hele tilsynelatende hen.
Rosenkors-manifestene
en innvielsesvei
Sannheten er at ingen kan forstå manifestene uten betydelige kunnskaper
i alkymi, hermetisme og kabbala. Historien om den høyt ærede
broder og fader C.R.C., hans læreår, reise, hans grunnleggelse
av broderskapet, hans død og gjenopptagelsen av hans grav, er en
allegori. For øyne som kunne se og ører som kunne høre
for å bruke et uttrykk fra Bibelen var det intet problem.
De skjønte at dette var en innvielsesvei som fører den studerende
til høyere erkjennelse og egen gudserfaring. Huset Sancti Spiritus,
der brødrene etter sigende møttes hvert år, er intet
annet enn gjenforeningen med den guddommelige bevisstheten, den unio mystica
enhver sann mystiker tilstreber.
Alle som kan lese manifestene riktig, forstår at broderskapet
R.C. ikke ble grunnlagt på den tiden Rosenkors-manifestene utkom,
men ble oppdaget eller bekjentgjort, slik tittelen fama allerede antyder.
Det utkom for øvrig et tredje skrift i 1616: «Det kymiske
bryllup til Christian Rosenkreutz», i første omgang også
anonymt. En lutheransk teolog fra Tübingen, pastor Johann Valentin
Andreae, hevdet senere å ha skrevet dette tredje «manifest»
som 16-åring. Mot slutten av sitt liv latterliggjorde Andreae
hele Ordenen. Fra denne tredje lille boken, en alkymistisk romantisk
fortelling, stammer også den forestillingen at Rosenkors-Ordenen
ble grunnlagt av en virkelig person ved navn Christian Rosenkreutz,
en feiloppfatning som stadig blir anført i ulike oppslagsverk
som Rosenkors-Ordenens «legende». I de to opprinnelige manifestene
omtales den mystiske grunnleggeren aldri som noe annet enn broder eller
fader C.R.C. eller R.C. Han har intet til felles med Johann Valentin
Andreaes fantasifigur Christian Rosenkreutz. Pastoren hadde riktignok
greie på en del alkymi, men har antagelig aldri forstått
Fama og Confessio fullt ut. Bokstavene C.R. skal ifølge Rosenkors-dokumenter
allerede ha vært brukt i oldtiden, og de må forstås
ut fra kabbalistisk tankegang.
Rosenkors-Ordenens
tradisjon
Rosenkors-Ordenen forteller noe helt annet om seg selv, hvis vi først
skal snakke om Ordenens «legende». Tradisjonen sier at kunnskapen
om mennesket og kosmos kom fra Atlantis, dette sagnomsuste kontinentet
som ifølge Platon sank i havet. Denne gnosis kom til Egypt. Farao
Thutmose III (1504-1447 f. Kr.) fortelles det, samlet de innviede til
ett broderskap Det store hvite broderskap, «hvit» fordi
de bar hvite klær i sine spesielle ritualer og sammenkomster.
Ahmenhotep IV, født nesten 70 år senere i Theben, ble
opptatt i denne hemmelige ordenen. Han tok navnet Akhenaton. Han innførte
en monoteistisk gudstro og revolusjonerte kunst og kultur. Under hans
regjering ble dørene til visdoms- og mysterieskolene i Egypt
åpnet for en videre krets. Mennesker fra tallrike folkeslag søkte
undervisning i disse mysterietempler og tok den lærdommen tilbake
til sine hjemland. Visdommen fant også veien til Tibet og Kina.
Moses ble undervist i Egypt og ga skriftlig og muntlig sin lære
videre til hebreerne. Her oppstod Kabbala, som også skal ha inneholdt
kaldeisk viten.
Noen århundre senere kom greske filosofer til Egypt for å
bli innviet i ordenens mysterier. Tales og Pytagoras hadde således
adgang til denne hemmelige kunnskapen. Mysterieskolene i oldtidens Hellas
og i Romerriket fortsatte med innvielser i den hemmelige viten.
Rundt 800 e. Kr., forteller Ordenstradisjonen, kom den gamle visdommen
og kunnskapen til Frankrike, siden til Tyskland, Nederland og England.
Tankefriheten var undertrykt og Ordenen måtte derfor skjule seg
under forskjellige navn. Men den deltok direkte eller indirekte i kunstens,
vitenskapens og sivilisasjonens fremskritt. Den var alltid talsmann
for likerett mellom kjønnene og for et sant broderskap mellom
menneskene. Begrepet «broderskap» må derfor ikke forveksles
med «mannsforbund». Kvinnene deltok på like fot.
Kunnskapsarven Rosenkors-Ordenen forvalter, er dermed en videreføring
av oldtidens mysterietradisjoner, gresk filosofi, gnostisk kristendom
og jødisk-kristen mystikk. Rosenkreuzerne var eklektikere, det
vil si de var åpne for alle impulser som kunne føre til
målet: en foredling av menneskeheten. Her forbindes tankegods
fra øst og vest, her finner man reinkarnasjonslæren og
læren om karma, samt læren om de psykiske sentra i mennesket,
ofte kalt chakraene.
Ordenen
inn i en moderne tid
Først etter de før omtalte Rosenkors-manifestene blir betegnelsen
Rosenkors-Ordenen brukt. Ordenen sier for øvrig om seg selv at
den har en aktiv periode på 108 år, for så å gå
inn i en passiv periode der den tilsynelatende blir borte. Mot slutten
av forrige århundre besluttet det internasjonale råd av Rosenkors-Ordenen
som eksisterte på den tiden i Europa, å bringe Ordenens lære
i sikkerhet. En sammenfatning av Ordenens lære i form av manuskripter,
bøker og annet studiemateriale fra mange europeiske Rosenkors-sentra
ble sendt til New York. Her grunnla H. Spencer Lewis, med fullmakt fra
den franske Rosenkors-Ordenen, i 1915 Rosenkors-Ordenen A.M.O.R.C. Bokstavene
A.M.O.R.C. står for det latinske navn: antiquus mysticusque ordo
rosae crucis, Den Antikke og Mystiske Ordenen av Rosenkorset. Man skal
være klar over at det på verdensbasis finnes en rekke sammenslutninger
i dag som betegner seg selv som rosenkreuzere. Det er dels store forskjeller
mellom dem, både hva angår lære og historisk tilknytning.
Den foreliggende artikkelen er bare representativ for Rosenkors-Ordenen
A.M.O.R.C. Spencer Lewis var den første som gjorde Ordenens lære
tilgjengelig for et bredere publikum gjennom å utgi studiebrev.
Før hans tid ble Ordenens lære kun videregitt i templer,
i muntlig form. Ordenens lære ble dermed bevart og kunne etter andre
verdenskrig begynne sin nye syklus i Europa. Ordenens høyeste ansvarlige
er i dag franskmannen Christian Bernard. Den internasjonale Ordenen er
delt inn i språk-jurisdiksjoner som presideres av hver sin Storlosje
(administrasjon). Den høyeste Storlosje er en sammenslutning av
alle Storlosjer og har sitt sete i Lachute i provinsen Quebec, Canada.
Som organisasjon kom Rosenkors-Ordenen A.M.O.R.C. til Skandinavia på
1920-tallet og den Nordiske Storlosje ligger nå i Onsala, 35 km
syd for Göteborg. Den Nordiske Storlosje står i dag for utgivelsen
av studiematerialet på norsk, dansk, svensk og finsk. Høyeste
ansvarlige her er siden 1994 norskfødte Live Söderlund.
En Orden
for balansens skyld
Trenger vi i det hele tatt en Orden for vår spirituelle utvikling?
Er det ikke nok at vi leser mange bøker og besøker noen
kurs, plukker opp litt her og der; forsyner oss fra det esoteriske supermarked
så å si? Hva er i det hele tatt en Orden?
En Orden bygger på overbevisningen om at modning tar tid, at
den enkelte trenger skolering, støtte og gjensidighet i et fellesskap.
Den vet at det er nødvendig med selvdisiplin, systematikk og
orden. Og at den enkelte må gi i samme monn som den får.
Men: Rosenkors-Ordenen A.M.O.R.C. er ingen sekt som gjør krav
på å ha den eneste løsningen. Den er heller ingen
religion. Tilhengerne av mange forskjellige religioner kan kjenne seg
hjemme her. Den universelle sannheten kan nås via mange veier,
og Rosenkors-Ordenen A.M.O.R.C. er én av disse veiene som fører
til samme mål. En ekte Rosenkors-filosofs fremste kjennetegn er
derfor toleranse.
Rosenkors-Ordenen A.M.O.R.C. er en verdensomspennende, ideell organisasjon
som viderefører visdommen fra Vestens filosofi og mystikk. Den
er non-profitt, ikke sekterisk og ikke politisk. Her finnes ingen guruer
og ingen dogmer. Hver og en skal bare godta det som oppleves riktig
for en selv. Dens formål er å bidra til menneskehetens kulturelle
og åndelige utvikling. Ordenen betegner seg selv som en filosofisk
skole som hjelper medlemmene til å finne svar på de evige
spørsmål: Hvor kommer vi fra? Hvem er vi? Hvor går
vi hen? Studiet er knyttet til studiebrev som sendes hjem til den enkelte,
i gjennomsnitt fire i måneden. Her blir det lagt vekt på
en grundig opplæring, hvor intet blir forhastet slik at modningen
av sjelspersonligheten får den tiden den trenger. Man ledes gjennom
et studium der det inngår emner både av fysisk og metafysisk
art, alt fra menneskets fysiske legeme til sjelen og dens natur.
Ordenen er oppdatert når det gjelder vitenskapelige oppdagelser,
samtidig som den har med det beste av de store filosofers tanker fra
fortiden og andre mystikeres erfaringer. Et unikt system sikrer at den
studerende gradvis utvikler sitt indre potensiale og sin intuisjon.
Studiene inneholder ikke først og fremst teoretisk viten, men
er forbundet med en rekke praktiske eksperimenter og øvelser.
Gjennom selvinnsikt skal man nå en korrekt forståelse av
livet og i frihet utvikle sin egen livsfilosofi, ut fra egne forutsetninger.
En fast ramme rundt studiene skal sikre at den studerende beholder
bakkekontakt samtidig som hun eller han begir seg ut på en reise
til de åndelige sfærer, både innover og utover. Intensive
øvelser hører til skoleringen. Den understøttende
funksjonen av en lærer overtar Ordenen som en sammenslutning på
det materielle og åndelige plan. Vanskeligheter kan meddeles til
studieavdelingen, og den enkelte får et individuelt, men anonymt
svar. Enhver personlig binding til en bestemt person eller mester søkes
unngått. Det finnes også grupper og sammenkomster, der den
enkelte kan finne likesinnede og utveksle erfaringer. Kunnskapene formidles
i naturlig rekkefølge, og medlemmene går fremover i studiet
gjennom et gradssystem.
Hemmelighetene
Rosenkors-Ordenen er en innvielsesorden, der innvielser er unike opplevelser
som skal hjelpe den enkelte videre på veien. Ritualer og innvielser,
som er symbolske dramaer, avsløres ikke før den enkelte
er kommet langt nok i sitt medlemskap. De er altså hemmelige. Bare
slik kan opplevelsene få den dybden de må ha.
Det er mange som får motforestillinger når de hører
begrepet hemmelig. Nå skal man være klar over at det å
kunne holde noe hemmelig, har en oppdragende funksjon i seg selv. Ordenen
er ikke hemmelig, ellers ville den ikke gå ut og bekjentgjøre
at den eksisterer for å knytte til seg nye grupper av søkende
mennesker. I prinsipp kan alle bli medlemmer og studere hemmelighetene.
Utbytte vil imidlertid bare de mennesker få som har et forskende
sinn og en åpen holdning til universets mysterier. Hemmelighetene
er ikke annet enn en dypere visdom som den enkelte har fått en
indre forbindelse til. For: sannheten kan ikke holdes skjult, men den
kan heller ikke publiseres, den må erfares.
|