Det hermetiske Rosenkorset
av Christine Eike, S.R.C.

Det hermetiske Rosenkorset er et rikt sammensatt symbol med kabbalistiske, alkymistiske og hermetiske elementer. Det er uklart når dette symbolet først ble tatt i bruk, men vi vet at det ble benyttet av ordensselskapet Det Gyldne Daggry (også kjent som the Hermetic Order of the Golden Dawn) som ble grunnlagt i England i 1888. Vi kan også finne tidlige versjoner av dette korset avbildet i Geheime Figuren der Rosenkreuzer, som utkom i Altona i Tyskland i 1785.

Rosenkors-Ordenen A.M.O.R.C.s grunnlegger, Harvey Spencer Lewis, tok i bruk en litt annen variant av det samme symbolet og dette er i dag en integrert del av Rosenkors-Ordenen.

H. Spencer Lewis har en ganske utførlig forklaring på symbolikken på dette korset. Vi skal her gjengi noe av dette, samt komme med noen tillegg.

Mikrokosmos og makrokosmos

Det hermetiske eller alkymistiske Rosenkorset er to kors forent i ett. Det mindre med en fembladet rose er egentlig en kube som er brettet ut. Det representerer mennesket eller mikrokosmos. Fire blad ut fra den fembladete rosen peker i hver himmelretning.

Det store korset er universet eller makrokosmos. Det hele illustrerer dermed: menneskets plass og endelige bestemmelse i universet. I de fire endene av det store korset ser vi de alkymistiske symboler: kvikksølv (mercurius), svovel (sulphur - trekanten med korset) og salt (sal - sirkelen med streken) – i forskjellig rekkefølge. Merkur ( = Hermes = kvikksølv – det flyktige) ser vi på toppen i SENTRUM.

Pentagrammet: de fire elementene og kvintessensen

Pentagrammet på de fire armer er symbolet for Rosenkorset selv, der kvintessensen (hjulet) seirer over de fire alkymistiske elementer: jord , luft , vann og ild . Pentagrammet kan også være symbolet på det såkalt kosmiske mennesket.

Heksagrammet

Heksagrammet er to triangler flettet inn i hverandre, manifestasjonen på det endelige og uendelige plan forent. Også dette er symbolet for makrokosmos. Heksagrammet er omgitt av 6 planeter, mens solen står i sentrum.

Fargene

Nederst har korset fire farger. Det er de fire fargene til den tiende sephira i det kabbalistiske Livstreet Malkuth eller Kongeriket. Disse fire fargene (citrin, rødbrun, olivengrønn og sort) representerer også jord-elementet.

Den hvite fargen henspiller på det åndelige eller Kether, Kronen, det første sephira. Den gule fargen representerer Tipheret, skjønnhet, det sjette sephira. Fargen symboliserer også luft. Den røde fargen representerer Geburah, strenghet, det femte sephira. Den representerer også ild. Den blå fargen representerer Chesed, nåden, det fjerde sephira. Blå står også for vann.

Rosen - et kabbalistisk symbol

Den store rosen inneholder de 22 bokstavene i det hebraiske alfabet: innerst de tre moderbokstavene med de tre grunnfargene eller fargene for luft, ild og vann. Deretter de syv doble bokstavene som også står for de syv astrologiske planetene og ytterst de tolv enkle bokstavene som også symboliserer de tolv tegnene i Zodiaken.

Det er fire strålesett ut fra det store korset. Det er det guddommelige lys. I sentrum står bokstavene I.N.R.I., inskripsjonen på Jesu kors (Jesus Nazarenus Rex Judaeorum). Men de kan også tolkes som forkortelsen på det latinske motto: Naturen blir fullstendig fornyet gjennom ild. Tegnene over disse bokstavene er tegnet for virgo over I, tegnet for scorpio over N og tegnet for solen over R (som er symboler knyttet til de hebraiske bokstavene Jod, Nun, Resh).

Ellers kan vi lese LVX = lux = lys, samt IAO - som var invokative tegn innen hermetismen, men også et navn på en gresk mysteriegud. Iao kan også være et gammelt navn på jødenes Gud. En annen forklaring sier: I.A.O. er den fremste og mest karakteristiske formelen for Osiris og for menneskehetens frelse. I er Isis, naturen, lagt i grus av A – Apophis, ødeleggeren, og gjenopplivet av frelseren Osiris.

Det hermetiske rosenkorset har også en rekke andre detaljer og dypere tolkninger som det vil føre for langt å komme inn på her. Vi kan imidlertid anbefale dette symbolet for videre studium og kontemplasjon.